Få kunstneriske kreasjoner kan bygge bro over skillet mellom alder, kjønn og kulturell bakgrunn som plysjleker. De vekker følelser universelt og er anerkjent over hele verden som symboler på emosjonell tilknytning. Plysjleker representerer det essensielle menneskelige ønsket om varme, trygghet og selskap. Myke og kosete, de er ikke bare leker. De fyller en mer dyptgripende rolle i å roe ned et individs sinn.
I 1902 skapte Morris Michitom den førstekommersiell plysjleke, «Teddybjørnen». Den var inspirert av Roosevelts kallenavn, «Teddy». Selv om Michitom brukte kallenavnet Roosevelt, var ikke den sittende presidenten spesielt begeistret for konseptet, og anså det som respektløst mot hans image. Faktisk var det «teddybjørnen» som skapte en milliardindustri. Historien om kosedyr illustrerer deres forvandling fra enkle kosedyr til det de representerer i dag – en klassisk amerikansk gave som er tilgjengelig overalt. De oppsto i USA for å gi glede til barn, men i dag er de verdsatt av folk i alle aldre.
Psykologi gir oss grunner som forteller hvor viktig rolle et kosedyr spiller i utviklingen av et barns følelser. Den britiske utviklingspsykologen Donald Winnicott antyder dette med sin teori om «overgangsobjektet», der han sier at det er gjennom kosedyr at man foretar overgangen fra avhengighet til omsorgspersoner. En annen studie gjort ved University of Minnesota viser at det å klemme kosedyr presser hjernen til å frigjøre oksytocin, «kosehormonet» som fungerer veldig bra mot stress. Og det er ikke bare barn; omtrent 40 % av voksne innrømmer at de har beholdt kosedyr fra barndommen.
Myke lekerhar utviklet flerkulturelle variasjoner med globaliseringen. «Rilakkuma» og «The Corner Creatures» presenterer japansk kulturell besettelse av søthet. Nordiske plysjleker representerer skandinavisk designfilosofi med sine geometriske former. I Kina spiller pandadukker en viktig rolle i formidlingen av kulturell formidling. En panda-plysjleker, laget i Kina, ble tatt med til den internasjonale romstasjonen og ble en spesiell «passasjer» i rommet.
Enkelte kosedyr er nå utstyrt med temperatursensorer og Bluetooth-moduler, som er kompatible med en mobilapp, og som igjen gjør det mulig for plysjdyret å «snakke» med eieren sin. Japanske forskere har også laget helbredende roboter som er en blanding av AI og plysjdyr i form av en kosete og intelligent følgesvenn som kan lese og svare på følelsene dine. Men tross alt – som data indikerer – er et enklere plysjdyr å foretrekke. Kanskje i den digitale tidsalderen, når så mye er i biter, lengter man etter litt varme som er taktil.
På et psykologisk nivå forblir plysjdyr så attraktive for mennesker fordi de er årsaken til vår «søte respons», et begrep introdusert av den tyske zoologen Konrad Lorenz. De er overøst med sjarmerende trekk, som store øyne og runde ansikter sammen med «små» hoder og chibi-kropper som bringer våre omsorgsinstinkter rett til overflaten. Nevrovitenskapen viser at belønningskommunikasjonssystemet (n Accumbens – hjernens belønningsstruktur) drives av synet av kosedyr. Dette minner om hjernens respons når man ser på en baby.
Selv om vi lever i en tid med overflod av materielle goder, er det ingen som kan stoppe veksten i markedet for plysjleker. Ifølge informasjonen fra økonomiske analytikere anslår de at plysjmarkedet vil være på rundt åtte milliarder fem hundre millioner dollar i 2022, til over tolv milliarder dollar innen 2032. Markedet for voksne, barnemarkedet, eller begge deler, var katalysatorene for denne veksten. Dette ble bevist av Japans «karakterperifere»-kultur og «designerleker»-samlermani i USA og Europa, som avslørte hvor utrolig godt myke leker holder seg.
Når vi klemmer kosedyret vårt, kan det virke som om vi animerer kosedyret vårt – men vi er faktisk barnet som blir trøstet av det. Kanskje de livløse tingene blir beholdere av følelser bare fordi de er perfekte stille lyttere, de vil aldri dømme, vil aldri forlate deg eller kaste bort noen av hemmelighetene dine. I denne forstand,plysjlekerhar for lengst gått bort fra å bli ansett som bare «leker», og har i stedet blitt en viktig del av menneskelig psykologi.
Publisert: 08.07.2025